Open Knowledge Maps
Open Knowledge Maps er et gratis forskningsverktøy som lager interaktive kart over litteratur om et valgt tema. Tjenesten henter metadata fra blant annet BASE, PubMed og OpenAIRE, grupperer artikler etter tema og lar deg åpne kildene i kartet. Den gir et raskt overblikk, men erstatter ikke kvalitetsvurdering, systematiske søk eller manuell gjennomgang av artiklene.
Open Knowledge Maps er en gratis, åpen tjeneste som kartlegger forskningslitteratur visuelt. Du skriver inn et tema, velger en kilde og får klynger av artikler basert på metadata. Tjenesten passer særlig til den første orienteringen i et nytt forskningsfelt.
Open Knowledge Maps er en ideell, åpen tjeneste for å orientere seg i forskningslitteratur. Arbeidet startet i 2015 med Peter Kraker som grunnlegger, og organisasjonen ble registrert som en ideell forening i 2016. Tjenesten er fortsatt tilgjengelig i oktober 2026, og prosjektet bygger på åpen kildekode og offentlig finansiering, donasjoner og støttemedlemskap. En omtale fra Harvard Library beskriver kartene som en måte å se sammenhenger mellom artikler på uten å lese hele resultatlisten lineært.
Du skriver inn et forskningsspørsmål, velger datakilde og åpner et kart. Open Knowledge Maps søker i blant annet BASE, PubMed og OpenAIRE, og viser opptil 100 ressurser i et kart. Algoritmene grupperer materialet ut fra metadata som tittel, sammendrag, forfattere, tidsskrift og nøkkelord. Klyngene får korte beskrivelser, og du kan åpne artikler eller justere søket. Leverandørens FAQ anbefaler et konkret søk framfor svært generelle ord når du vil få nyttige grupperinger.
Styrken ligger i oppdagelsesfasen: Kartet kan synliggjøre underområder, alternative begreper og artikler som ikke dukker opp i det første tradisjonelle søket. En uavhengig gjennomgang fra Educators Technology fremhever nettopp dette, men understreker at kartet ikke sier noe sikkert om kvaliteten på hver artikkel. En klynge er derfor et startpunkt for videre lesing, ikke et ferdig litteraturutvalg eller en systematisk oversikt.
Tjenesten er gratis å bruke på det offentlige nettstedet. Det finnes ikke en vanlig Pro-plan i den åpne prismodellen, men organisasjonen tilbyr støtte- og institusjonssamarbeid. Kildegrunnlaget er metadata fra de valgte leverandørene; fullteksten er normalt ikke lagret i Open Knowledge Maps. Dette gir en tydelig begrensning når viktige artikler mangler fra BASE, PubMed eller OpenAIRE. Kildene oppgir heller ikke at brukernes søk eller kart brukes til trening av en språkmodell.
Norsk grensesnitt er ikke dokumentert, og søk på norsk vil avhenge av hvilke norske titler, sammendrag og begreper som finnes i kildedatabasene. Du kan bruke tjenesten uten konto, og kartene er enkle å dele i en arbeidsgruppe. Se guiden til AI for litteratursøk, guiden til AI-kunnskapsbaser og kategorien forskning og kunnskap for plasseringen blant andre verktøy.
Nøkkelfunksjoner
- Visuelle kart over forskningslitteratur
- Søk i BASE, PubMed og OpenAIRE
- Automatisk gruppering i tematiske klynger
- Visning av opptil 100 ressurser per kart
- Klyngenavn basert på artiklenes metadata
- Åpen kildekode og gratis offentlig tjeneste
Hvem passer det for
Passer best for studenter, forskere, bibliotekarer og fagfolk som skal orientere seg i et nytt forskningsfelt. Det er mindre egnet som eneste metode for systematiske litteratursøk eller kvalitetsvurdering.
Prising
- Offentlig tjeneste: Gratis — Kartlegging på det offentlige nettstedet er gratis. Institusjonssamarbeid og støtteordninger kan avtales separat.
Gratisnivå: Du kan lage kart på det offentlige nettstedet uten abonnement eller betaling. Tjenesten begrenser kartet til opptil 100 ressurser og kilder som støttes av databasen. Prisene er hentet fra leverandørens prisside i oktober 2026 og endrer seg ofte — sjekk alltid hos leverandøren før du kjøper.
Norsk språkstøtte
Norsk brukerflate er ikke dokumentert. Norske søk kan fungere når relevante norske titler og sammendrag finnes i BASE, PubMed eller OpenAIRE, men tjenesten lover ikke norske klyngenavn eller norsk kundestøtte.
Fordeler
- Gir raskt overblikk over tematiske underområder
- Gratis og tilgjengelig uten vanlig abonnement
- Åpen kildekode og tydelig nonprofit-formål
- Kan avdekke begreper og artikler du ellers ville oversett
Ulemper
- Kartet viser ikke om en artikkel har høy kvalitet
- Begrenset til de valgte kildedatabasene
- Maksimalt 100 ressurser per kart
- Norsk grensesnitt og språkstøtte er ikke dokumentert
Bunnlinje
Open Knowledge Maps er et nyttig første steg når du vil se hvordan et forskningsfelt henger sammen. Bruk kartet til å finne spor og søkeord, men kontroller utvalget og kvaliteten i originalkildene.
Kilder
Ofte stilte spørsmål om Open Knowledge Maps
Er Open Knowledge Maps gratis?
Ja. Den offentlige karttjenesten er gratis å bruke. Du kan søke og lage kart uten et vanlig abonnement. Kartene bygger på metadata fra støttede kilder, viser opptil 100 ressurser og erstatter ikke en betalt database eller et systematisk litteratursøk.
Hvordan fungerer Open Knowledge Maps?
Du skriver inn et tema og velger en datakilde, for eksempel BASE eller PubMed. Tjenesten henter metadata, grupperer artiklene etter likhet og viser tematiske klynger i et interaktivt kart. Du kan åpne artikler, lese klyngenes beskrivelser og justere søket.
Er Open Knowledge Maps egnet for norske søk?
Det finnes ikke dokumentert norsk grensesnitt eller egen norsk språkmodell. Norske søk kan likevel gi treff når norske artikler og sammendrag ligger i de valgte databasene. Resultatet avhenger av databasens dekning og hvor godt søkeordene beskriver fagområdet.
Kan Open Knowledge Maps brukes til en systematisk oversikt?
Verktøyet kan hjelpe deg å finne begreper, klynger og mulige artikler i startfasen, men kartet er ikke en ferdig systematisk oversikt. Du må dokumentere søkestrategi, kontrollere kildene, vurdere risiko for skjevheter og håndtere duplikater med en metode som passer prosjektet.
Er artiklene i Open Knowledge Maps kvalitetssikret?
Nei, ikke av Open Knowledge Maps som en egen faglig vurdering. Kartet grupperer ressurser ut fra metadata og viser ikke automatisk hvor pålitelig, relevant eller fagfellevurdert hver artikkel er. Les originalen og vurder tidsskrift, metode og dokumentasjon selv.