AI i Europa Draghi vil samle bedriftenes datakjøp

Vil gjøre kundene til drivkraften

Europeiske bedrifter bør gå sammen om langsiktige kjøp av datakraft for å få bygget mer AI-infrastruktur. Det er et sentralt forslag fra Mario Draghi i en kronikk publisert i Financial Times 11. september 2026, omtalt av Forbes Italia. Den tidligere sentralbanksjefen vil bruke etterspørselen til å sikre finansieringen.

Vinkelen er konkret: Hvem tør å bestille kapasiteten lenge nok til at noen vil bygge den? Ifølge Forbes Italias gjennomgang mener Draghi at europeiske innkjøp er for oppsplittede og kortsiktige. Samlede avtaler fra store kunder skal gjøre prosjektene lettere å finansiere.

Forslaget flytter noe av oppmerksomheten fra hvem som lager den beste modellen, til hvem som kan levere regnekraften bedriftene trenger. For en innkjøper er dette to ulike vurderinger: Et godt verktøy må også kunne leveres på vilkår virksomheten kan leve med over tid.

Et etterslep målt i kapasitet

Draghi viser til at EU har under fem prosent av verdens regnekapasitet for AI, mot rundt 75 prosent i USA. Tallene gjengis av Investing.com. De beskriver hvor kapasiteten finnes, og må ikke leses som en måling av hvor mange europeere som bruker AI-verktøy.

I samme omtale viser Draghi til scenarioer fra Den europeiske sentralbanken der rask innføring av AI kan løfte den årlige veksten i total faktorproduktivitet med 0,3–0,4 prosentpoeng. Dette er et mulig utslag under bestemte forutsetninger, ikke en gevinst som allerede er hentet ut. Grunnlaget og forbeholdet om rask bruk fremgår av Investing.coms referat.

Det er derfor grunn til å lese kapasitetsforslaget som et virkemiddel. Flere servere er ikke i seg selv et mål på bedre arbeid. En bedrift bør fortsatt kunne peke på hvilken oppgave som skal løses, og hvordan den vil undersøke om løsningen gir verdi.

Kontroll over data er hovedsaken

I Investornytts omtale advarer Draghi mot at USA eller Kina kan bruke Europas fremtidige AI-avhengighet som politisk pressmiddel. Han skisserer mulige konflikter om tilgang og vilkår. Dette er scenarioer, ikke en kunngjøring om at slike begrensninger nå er innført.

Draghi avviser heller ikke amerikanske leverandører. Han mener de kan levere kapasitet fra europeiske anlegg, mens særlig sensitive bruksområder bør være under europeisk kontroll. Han etterlyser dessuten hensyn til energi, vann og lokalsamfunn ved utbygging, ifølge Investornytt.

For brukere av AI til dataanalyse er en praktisk oppfølging å be leverandøren forklare hele behandlingskjeden. Hvor lagres materialet, hvor behandles det, og hvem kan endre tjenesten? Et geografisk stedsnavn alene bør ikke være slutten på den samtalen.

Et forslag med en krevende avveining

Som eksempel trekker Draghi frem Mistrals European Compute Units og forpliktelser fra blant andre ASML, Capgemini og Amadeus. Kapasitetsmålet ligger i 2030, ifølge Forbes Italia. Samtidig bør en kunde spørre hvor mye fleksibilitet den gir fra seg ved å binde fremtidige kjøp.

For norske bedrifter er den nyttigste lærdommen å behandle AI-kapasitet som et innkjøp med både driftsmessige og strategiske sider. Undersøk alternativer, muligheten til å flytte data og hvilke forpliktelser en lang avtale innebærer. Draghis forslag gir grunn til å stille bedre spørsmål til leverandørene; det gir ikke alene grunnlag for å bytte verktøy.

Ofte stilte spørsmål

Hva foreslår Mario Draghi? Han vil samle europeiske bedrifters etterspørsel i flerårige avtaler som kan finansiere mer AI-kapasitet. Se Forbes Italia.

Vil Draghi stenge amerikanske AI-leverandører ute? Nei. Han åpner for amerikansk kapasitet fra europeiske anlegg, men ønsker europeisk kontroll over sensitive bruksområder, ifølge Investornytt.