Waymo i 2026 robotaxiene tar steget ut i verden mot London og Tokyo

Waymo i 2026 — robotaxiene tar steget ut i verden mot London og Tokyo

Den førerløse drosjetjenesten Waymo har i 2026 beveget seg fra avgrensede forsøk til drift i stor skala. Selskapet, som eies av Alphabet, dekker nå over 1 400 kvadratmil i elleve amerikanske byer og kjører millioner av førerløse mil hver uke. Det viktigste skiftet er likevel geografisk: Waymo forbereder sine første internasjonale markeder i London og Tokyo. Spørsmålet er ikke lenger om teknologien fungerer, men hvor raskt den kan skaleres.

Fra forsøk til daglig drift

Tallene forteller historien om et skifte i modenhet. Waymo har passert godt over 20 millioner turer totalt, opererer en flåte på rundt 3 000 robotaxier og kjører millioner av førerløse mil i uken. Selskapet har som mål å nå én million turer i uken innen utgangen av 2026.

Det som gjør dette betydningsfullt, er at tjenesten ikke lenger er en demonstrasjon. Den er en del av hverdagstransporten i flere amerikanske storbyer, med betalende passasjerer som bestiller bil på samme måte som de ellers ville brukt en vanlig drosjeapp. Skalaen — hundretusenvis av betalte turer i uken — er det som skiller 2026 fra tidligere år med pilotprosjekter.

Den geografiske ekspansjonen

I løpet av 2026 har Waymo utvidet til om lag ti–elleve byområder og lagt grunnlaget for over tjue. Utvidelsen startet blant annet i Miami, med byer som Austin, Atlanta, Houston og San Francisco-området som neste steg for bredere dekning.

Mest oppsiktsvekkende er forberedelsene til London og Tokyo — selskapets første markeder utenfor USA. I Tokyo kartlegges og tilpasses bilene til lokale trafikkmønstre, veiutforming og venstrekjøring, mens London forbereder utrulling under nye britiske regler for autonome kjøretøy. Dette er et avgjørende test: en teknologi trent i amerikansk høyrekjøring må bevise at den takler helt andre trafikkulturer.

Penger, fabrikk og maskinvare

Bak ekspansjonen ligger tung kapital og egen produksjon. Waymo hentet tidligere i år en svært stor finansieringsrunde og ble verdsatt høyt — blant de største investeringene noensinne i et selskap for autonome kjøretøy.

Samtidig bygges produksjonskapasiteten ut. Sammen med en produksjonspartner utvider Waymo en fabrikk i Arizona for å doble produksjonen. Den sjette generasjonen av selskapets selvkjørende system bygges på en ny kjøretøyplattform med Waymo-designede sensorer. Egen maskinvare og egen produksjon er det som gjør det mulig å vokse fra noen tusen biler til en langt større flåte.

Hva betyr dette for Norge

Norge har ingen Waymo-tjeneste, og det er heller ikke nært forestående. Likevel er utviklingen relevant av flere grunner. For det første viser den at førerløs persontransport i by er teknisk moden nok til kommersiell drift — noe som vil prege debatten om kollektivtransport, drosjenæring og bymobilitet også her.

For det andre er den internasjonale ekspansjonen til land med venstrekjøring og andre trafikkregler en indikasjon på hvor tilpasningsdyktig teknologien er blitt. Jo flere ulike trafikkmiljøer systemene mestrer, desto mer realistisk blir det at lignende tjenester på sikt kan vurderes i nordiske byer — med de regulatoriske, vær- og infrastrukturmessige forbeholdene det innebærer.

Waymos sjette generasjon kjører nå millioner av førerløse mil i uken med betalende passasjerer, og selskapet forbereder sine første markeder utenfor USA. Tilpasningen til Tokyos venstrekjøring og Londons egne regler er en reell prøve på om teknologien kan flyttes ut av det amerikanske trafikkmiljøet den er trent i.

Et vendepunkt for autonom transport

For den globale bilbransjen markerer 2026 et vendepunkt. Førerløs drosjetransport er ikke lenger et løfte om fremtiden, men en tjeneste i daglig drift som nå tar steget ut i verden. De neste årene vil avgjøre om Waymo og konkurrentene klarer å gjøre dette lønnsomt i stor skala, og hvor raskt teknologien sprer seg til land med andre trafikkulturer enn den amerikanske.

Spørsmål og svar