AI i offentlige anbud 2026 staten kjøper, men reglene henger etter

AI i offentlige anbud 2026 — staten kjøper, men reglene henger etter

Norske kommuner og statlige etater har de siste 18 månedene inngått hundrevis av kontrakter for AI-verktøy. Men anskaffelsesregelverket er skrevet for programvare som ikke endrer atferd etter at kontrakten er signert. Det skaper etterprøvingsproblemer som verken revisjonen, Datatilsynet eller Doffin-systemet er godt rigget for.

Hva offentlig sektor faktisk kjøper

Basert på Doffin-kunngjøringer fra januar til mai 2026 dominerer tre kategorier AI-innkjøp i offentlig sektor: automatisert saksbehandlingsstøtte (særlig i Nav, Skatteetaten og kommunale helse- og sosialtjenester), skrivestøtte og dokumentsammendrag integrert i saksbehandlersystemer, og prediktivt vedlikehold for kommunal infrastruktur.

Flere kommuner, blant dem Stavanger og Tromsø, har kjøpt lisenser til store leverandørpakker der AI inngår som en funksjon i en bredere suite. I disse tilfellene er det ikke alltid tydelig i kontrakten hvilken modell som kjøres, eller om leverandøren kan bytte modell i løpet av kontraktsperioden uten varsling.

Problemet med modeller som endrer seg

Tradisjonell programvareinnkjøp forutsetter et stabilt produkt: versjon 3.2 er versjon 3.2 også om to år. Store språkmodeller oppdateres kontinuerlig, og atferden kan endre seg selv ved like versjonsnummer. En modell som i 2024 produserte bestemte typer saksbehandlingsforslag, kan i 2026 gjøre det annerledes — uten at leverandøren er kontraktsmessig forpliktet til å varsle.

«Offentlige anskaffelsesregler er laget for å sikre konkurranse og likebehandling ved kjøpstidspunktet. De er ikke laget for å håndtere at produktet du kjøper, kan endre kjerneatferd mens kontrakten løper. Det er et rettslig hull.» — Seniorrådgiver ved Digitaliseringsdirektoratet, i en intern fagrapport publisert juni 2026

EU AI Act, som får full effekt 2. august 2026, stiller krav om at høyrisiko AI-systemer brukt i offentlig forvaltning skal undergis løpende overvåking og ha oppdatert teknisk dokumentasjon. Men loven definerer ikke hvem som har ansvaret for denne overvåkingen når systemet kjøpes som en tjeneste fra en ekstern leverandør.

Digitaliseringsdirektoratets kartlegging

Digitaliseringsdirektoratet gjennomfører sommeren 2026 en nasjonal kartlegging av AI-anskaffelser i alle statlige etater. Foreløpige funn, presentert på en fagkonferanse i Oslo i juni, viser at bare 38 prosent av etatene som har kjøpt AI-systemer, har en navngitt intern ansvarlig for løpende oppfølging av systemets atferd. Under halvparten gjennomfører noen form for etterkontroll av om systemet produserer utfall i tråd med intensjonen.

Revisjonsselskaper som gjennomgår kommuneregnskap, opplyser at AI-verktøy i mange tilfeller ikke er klassifisert som noe annet enn programvareinvesteringer. Det betyr at de ikke utløser de samme kontrollpunktene som ville gjelde for et større offentlig prosjekt med skjønnsmessig beslutningsmyndighet.

Hva er på vei fra myndighetene?

Kommunal- og distriktsdepartementet varslet i mai 2026 at oppdaterte veiledere for AI i offentlig sektor vil bli publisert i tredje kvartal 2026. Disse vil trolig ta inn krav om at anskaffelsesdokumenter skal inneholde informasjon om modelltype, oppdateringshyppighet og varslingsplikt ved vesentlige atferdsendringer.

Doffin-systemet vurderer å opprette en egen kategori for AI-systemer i kunngjøringsdatabasen, slik at det blir mulig å søke frem og sammenligne anskaffelser på tvers av etater. Et pilotprosjekt er ventet å starte høsten 2026.

Hva betyr dette for leverandører og kjøpere?

For private bedrifter som selger AI-verktøy til det offentlige, er signalet tydelig: dokumentasjonskravene vil øke, og kontraktsforhandlinger om modellens atferd og endringslogg vil bli et standardpunkt. Leverandører som ikke kan svare på spørsmål om hvilken modell som kjøres og hva som endres ved oppdateringer, vil ha et konkurransemessig handikap i anbudsrunder fra 2027.

For offentlige innkjøpere er rådet å starte arbeidet med intern kompetanse på AI-anskaffelse nå, fremfor å vente på veilederne. Spørsmål om hvem som er ansvarlig for løpende validering bør avklares i kontrakten, ikke etter at noe har gått galt.