USAs første delstats-AI-lov skrotet før den trådte i kraft: Colorado snudde

USAs første delstats-AI-lov skrotet før den trådte i kraft: Colorado snudde

Colorado vedtok i 2024 USAs første brede lov om høyrisiko-AI. Men bare uker før den skulle tre i kraft, vedtok delstaten en ny lov, SB 26-189, som opphevet og erstattet den opprinnelige. Plikten til å hindre algoritmisk diskriminering forsvant. Det gjenstår i hovedsak transparens- og opplysningskrav, med ny frist 1. januar 2027.

Hva den opprinnelige loven krevde

Colorado AI Act var ment å dekke enhver virksomhet som brukte «høyrisiko» AI-systemer i avgjørelser med store konsekvenser for folk: jobb, bolig, helse, forsikring, utdanning og finansielle tjenester. Et høyrisiko-system er her et AI-verktøy som er med på å avgjøre slike inngripende spørsmål, for eksempel hvem som får et lån eller en jobb.

Kjernen i loven var en aktsomhetsplikt, altså et lovpålagt ansvar for å forhindre algoritmisk diskriminering. Algoritmisk diskriminering betyr at et AI-system systematisk behandler enkelte grupper dårligere, for eksempel ved å sile bort søknader fra bestemte bydeler eller navn. Loven krevde også at de som tar i bruk slike systemer skulle ha risikostyringsprogrammer og gjennomføre konsekvensvurderinger. Det var en europeisk-aktig tilnærming i amerikansk drakt.

Hva som ble fjernet, og hva som står igjen

Den nye loven, SB 26-189, signert 14. mai 2026, fjerner aktsomhetsplikten mot algoritmisk diskriminering, kravet til risikostyringsprogrammer og flere av rapporteringspliktene. Det som står igjen, er en smalere modell rettet mot åpenhet: at folk skal få vite når automatiserte beslutningsverktøy brukes om dem. Ikrafttredelsen ble samtidig skjøvet fra sommeren 2026 til 1. januar 2027.

Med andre ord: Colorado beholdt navnet og ambisjonen om å være tidlig ute, men byttet ut det tyngste innholdet. For virksomheter som hadde forberedt seg på de strenge kravene, var dette en betydelig lettelse. For dem som så loven som et viktig vern mot diskriminerende systemer, var det et tilbakeslag. Begge lesninger er saklige; uenigheten handler om hvor mye ansvar man mener lovgivere bør legge på dem som tar AI i bruk.

Hvorfor dette angår norske lesere

Norge og EU går motsatt vei av det Colorado endte på. EUs AI-forordning, som blir fullt ut anvendelig i august 2026, bygger nettopp på risikoklassifisering og plikter for høyrisiko-systemer, altså den typen krav Colorado nå strøk. Sammenligningen er nyttig fordi den viser to ulike politiske valg: en europeisk modell med tydelige plikter, og en amerikansk utvikling som i flere delstater trekker mot lettere transparens-krav.

For norske bedrifter med virksomhet i USA er den praktiske lærdommen at amerikansk AI-regulering er i bevegelse og varierer fra delstat til delstat. Det som er vedtatt, kan endres før det trer i kraft. Følg med på de konkrete fristene i de delstatene dere faktisk opererer i, og ikke regn et regelverk som ferdig før det faktisk gjelder.

«Colorado AI Act, USAs første brede lov om høyrisiko-AI, ble opphevet og erstattet av SB 26-189, signert 14. mai 2026, kort tid før den opprinnelige loven skulle tre i kraft. Den nye loven fjerner aktsomhetsplikten mot algoritmisk diskriminering og legger seg på en smalere transparens-modell med frist 1. januar 2027.» — Oppsummert fra juridiske analyser hos blant andre Norton Rose Fulbright og Littler, mai–juni 2026 (nortonrosefulbright.com)

Ofte stilte spørsmål

Hva var Colorado AI Act? Det var USAs første brede delstatslov om høyrisiko-AI, vedtatt i 2024. Den skulle pålegge virksomheter som bruker AI i avgjørelser om jobb, bolig, helse, forsikring, utdanning og finans en aktsomhetsplikt mot algoritmisk diskriminering, samt krav om risikostyring og konsekvensvurderinger. Loven trakk nasjonal oppmerksomhet fordi den lignet den europeiske, plikt-baserte tilnærmingen.

Hvorfor ble loven opphevet før den trådte i kraft? Colorados lovgivende forsamling vedtok SB 26-189, signert 14. mai 2026, som opphevet og erstattet den opprinnelige loven kort tid før ikrafttredelse. Den nye loven fjerner aktsomhetsplikten og de tyngste pliktene, og legger seg på en smalere transparens-modell med ny frist 1. januar 2027. Begrunnelsen var i hovedsak at de opprinnelige kravene ble ansett som for byrdefulle for virksomheter.

Påvirker dette norske eller europeiske regler? Nei, men det er en lærerik kontrast. EUs AI-forordning, fullt anvendelig fra august 2026, bygger på risikoklassifisering og plikter for høyrisiko-systemer, altså den typen krav Colorado strøk. For norske bedrifter med virksomhet i USA er poenget at amerikansk AI-regulering varierer mellom delstater og kan endres før den trer i kraft, så følg de konkrete fristene der dere faktisk opererer.