AI på veitrafikksentralene 2026 automatisk hendelsesdeteksjon i tunnel og på vei

AI på veitrafikksentralene 2026 — automatisk hendelsesdeteksjon i tunnel og på vei

Norske veitrafikksentraler bruker automatisk hendelsesdeteksjon (AID) som med optiske og termiske kameraer eller radar oppdager stans, kø, feil kjøreretning og objekter på veien — og strømmer videoen direkte inn på sentralen. Særlig i tunneler, der sekunder teller, gir dette raskere varsling. AI flagger hendelsen, men en trafikkoperatør avgjør hva som skal skje.

Tunnelen er den kritiske strekningen

En stans, et fotgjengende menneske eller en brann i en tunnel er blant de farligste hendelsene i norsk veitrafikk. Tunnelen er lukket, lys og rømning er begrenset, og minuttene fra noe skjer til det blir oppdaget, avgjør utfallet. Norge har svært mange tunneler, og det er umulig for operatørene å følge med på alle kameraer samtidig hele tiden.

Her kommer automatisk hendelsesdeteksjon inn. I stedet for at en operatør må oppdage en stillestående bil ved tilfeldighet, varsler systemet automatisk når noe avviker fra normal trafikkflyt, og henter opp riktig kamerabilde for operatøren.

Slik fungerer AID

Hendelsesdeteksjon kan bygge på optiske kameraer, termiske kameraer, radar eller en kombinasjon. Systemet analyserer videostrømmen kontinuerlig og ser etter mønstre som betyr trøbbel: et kjøretøy som står stille, kø som bygger seg opp, noen som kjører mot kjøreretningen, en fotgjenger i tunnelen eller et objekt som har falt av en lastebil. Når noe oppdages, strømmes videoen direkte til veitrafikksentralens overvåkingssystem, slik at operatøren raskt får oversikt.

AI-laget er mønstergjenkjenning i video og sensordata. Det erstatter ikke operatøren, men sørger for at det riktige bildet kommer opp på skjermen i det øyeblikket noe skjer — i stedet for å være ett av hundre kamerabilder ingen ser på.

Tre sentraler, hele landet

Norge har veitrafikksentraler som deler ansvaret geografisk — blant annet en sentral for øst, en for vest og en for sør — som overvåker trafikk, tunneler og vei døgnet rundt og varsler trafikantene. Når deteksjonen er automatisert, kan operatørene bruke mer av oppmerksomheten på å håndtere hendelsene: stenge et tunnelløp, sende ut redning, varsle trafikantene og styre om trafikken.

Dette er beslutningsstøtte i en kontrollromssituasjon. Verdien ligger i kortere tid fra hendelse til reaksjon, ikke i å fjerne mennesket fra loopen.

Falske alarmer og ansvar

Et reelt forbehold er falske alarmer. Skygger, lysforhold, regn og snø kan få et deteksjonssystem til å varsle om hendelser som ikke er reelle, og for mange falske varsler sliter ut operatørene. Derfor må systemene kalibreres og operatørene trenes i å vurdere varslene raskt. Ansvaret for å stenge en tunnel eller sende ut redning ligger hos mennesket på sentralen — systemet leverer et raskere varsel, ikke en automatisk avgjørelse om liv og sikkerhet.

«Hendelsesdeteksjon kan baseres på optiske og/eller termiske kameraer eller radar, med video strømmet direkte til veitrafikksentralens system for rask oversikt over detekterte hendelser.» — kilde: leverandøromtale av automatisk hendelsesdeteksjon (AID), 2026

Hva det betyr for norsk samferdsel

For norske veitrafikksentraler og trafikantene er den realistiske gevinsten raskere oppdagelse av farlige hendelser, særlig i tunnel, og bedre utnyttelse av operatørenes oppmerksomhet. Sentralene bør:

• Bruke automatisk hendelsesdeteksjon til å løfte riktig kamerabilde frem ved avvik
• Kalibrere systemene mot falske alarmer fra lys, vær og skygger
• Trene operatørene i rask vurdering av varsler
• Holde ansvaret for stenging, redning og varsling hos mennesket på sentralen