AI og valgpåvirkning i Norge 2026 hvor reell er trusselen fra deepfakes?

AI og valgpåvirkning i Norge 2026 — hvor reell er trusselen fra deepfakes?

Da AI-generert desinformasjon i starten av 2024 ble vurdert som en av de absolutt største globale risikoene, var bekymringen at deepfake-videoer og automatiserte kampanjer skulle undergrave tilliten til demokratiske valg. To år senere er bildet mer nyansert. Forskere fant ingen tegn til AI-manipulasjon av det norske stortingsvalget i 2025 — men ekspertene som fulgte valget understreker at fraværet av angrep ikke betyr at trusselen er borte.

Hva frykten gikk ut på

Med generativ AI kan en aktør lage falske nyheter, troverdige deepfake-videoer og automatiserte kampanjer som ser ekte ut, til en brøkdel av kostnaden det krevde tidligere. AI kan dessuten analysere store datamengder for å finne ut hva som påvirker ulike velgergrupper mest, og deretter skreddersy budskap som utnytter nettopp disse sårbarhetene.

Kombinasjonen av billig produksjon, troverdig form og presis målretting er det som gjør teknologien bekymringsfull. En enkelt overbevisende falsk video av en politiker kan spres til millioner før den blir avkreftet, og selv etter avkreftelse henger inntrykket igjen hos noen.

Det norske valget i 2025

Et forskningsmiljø ledet av Niels Nagelhus Schia konkluderte med at det ikke var tegn til valgmanipulasjon i stortingsvalget i 2025. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører på oppdrag fra departementet et flerårig prosjekt om uønsket utenlandsk påvirkning av valg, og kartlegger om fremmede aktører forsøker å påvirke norske valg.

At det ikke ble påvist manipulasjon, kan skyldes flere forhold: et høyt tillitsnivå i den norske offentligheten, et velfungerende medielandskap som raskt avkrefter falske påstander, og at Norge er et mindre attraktivt mål enn større land. Men forskerne advarer mot å tolke dette som en garanti for fremtidige valg.

Hva ekspertene anbefaler

Regjeringens ekspertgruppe om kunstig intelligens og valg har lagt frem anbefalinger for å redusere risikoen for AI-påvirkning. Et gjennomgående råd er at valgmyndighetene må ha nødvendig kompetanse og kapasitet innen AI og kommunikasjon, slik at de kan oppdage og motvirke forsøk på manipulasjon raskt.

Medietilsynet og NUPI har begge pekt på at beredskap handler like mye om institusjonell tillit og hurtig faktasjekk som om teknologiske mottiltak. Når en deepfake først er sluppet løs, er evnen til å avkrefte den raskt og troverdig avgjørende.

EU AI Act stiller fra august 2026 krav om merking av syntetisk innhold som kan forveksles med ekte. Det gir et juridisk verktøy mot villedende AI-innhold, men løser ikke problemet med aktører som bevisst bryter reglene.

Hva det betyr fremover

For norske velgere er hovedbudskapet å være kildekritisk, særlig til sjokkerende video- eller lydklipp som dukker opp tett opp mot valg. For myndigheter og medier handler beredskapen om å bygge kapasitet til å avdekke og avkrefte raskt. Trusselen er reell og teknologien blir bedre, men erfaringen fra 2025 viser at et samfunn med høy tillit og robuste medier har gode forutsetninger for å stå imot.

«Vi skal ikke være naive.» — Uttalelse gjengitt i ABC Nyheter om AI-trusler ved valg, 2025