Amerikansk senat tar grep mot deepfakes og AI-følgesvenner for barn

Amerikansk senat tar grep mot deepfakes og AI-følgesvenner for barn

Senatets justiskomité i USA godkjente i juni 2026 enstemmig to bipartisane lovforslag: NO FAKES Act, som skal gi enkeltpersoner kontroll over eget ansikt og egen stemme mot ufrivillige deepfakes, og et forslag fra senatorene Blumenthal og Hawley som vil forby AI-følgesvenner for mindreårige. Begge passerte komité 18. juni, men er ennå ikke vedtatt lov.

Hva de to forslagene gjør

NO FAKES Act står for «Nurture Originals, Foster Art, and Keep Entertainment Safe». Kjernen er en føderal rett for enkeltpersoner til å kontrollere sin egen visuelle likhet og stemme, slik at man kan slå ned på dem som lager og sprer ufrivillige deepfakes. Loven inneholder unntak for parodi, nyhetsformidling og dokumentar, slik at den ikke rammer legitim ytringsfrihet.

Det andre forslaget retter seg mot chatbot-følgesvenner, altså AI-tjenester som later som de er venner eller fortrolige. Forslaget vil forby slike følgesvenner for mindreårige og hindre at AI-chatboter utsetter barn for seksuelt eller skadelig innhold. Bakteppet er en rekke søksmål og avsløringer som har vist hvordan slike tjenester kan utsette barn for fare, og hvordan enkelte bildeverktøy har generert ufrivillige seksuelle bilder, i noen tilfeller av barn.

Hvorfor dette skjer nå

Presset har bygget seg opp over tid. Foreldre og tilsynsmyndigheter har reagert på at chatboter markedsført som vennlige følgesvenner kan føre sårbare unge inn i skadelige samtaler, og at billige bildegeneratorer kan lage overgrepsmateriale på bestilling. Når lovgivere fra begge partier stiller seg bak forslagene, signaliserer det at barns sikkerhet i møte med AI har blitt et tema få politikere vil stå imot.

Samtidig er det viktig å være presis: komitégodkjenning er ikke det samme som vedtatt lov. Forslagene må fortsatt gjennom hele Senatet og Representantenes hus, og kommentatorer påpeker at valgårets stramme kalender og uenighet mellom kamrene gjør utfallet usikkert. At noe «passerer komité» er et reelt steg framover, men ikke en garanti for at det blir gjeldende rett.

Hva dette betyr for Norge

Norge har sitt eget regelverk og er bundet av EUs AI-forordning, så amerikanske lover gjelder ikke direkte her. Men retningen betyr noe. De store AI-selskapene er amerikanske, og når USA strammer inn på deepfakes og chatbot-følgesvenner, påvirker det produktene og innstillingene som også norske brukere møter. Mange selskaper velger å innføre strengere standarder globalt framfor å bygge separate versjoner per land.

For norske foreldre, skoler og virksomheter er det praktiske poenget at debatten om barn og AI-følgesvenner nå er internasjonal og konkret. Det er en god anledning til å se på hvilke AI-tjenester barn faktisk bruker, hvilke aldersgrenser og innstillinger som finnes, og hvordan man snakker med unge om at en chatbot ikke er en ekte venn. Reguleringen kommer, men den beste beskyttelsen i mellomtiden er bevisste voksne.

«Senatets justiskomité godkjente enstemmig bipartisan lovgivning for å slå ned på ufrivillige deepfakes, kalt NO FAKES Act, og fremmet et eget forslag som vil forby AI-chatbot-følgesvenner for mindreårige og hindre at chatboter utsetter barn for seksuelt eller skadelig innhold.» — Oppsummert fra omtale av Senatets justiskomité, 18. juni 2026 (rollcall.com)

Ofte stilte spørsmål

Hva er NO FAKES Act? NO FAKES Act er et amerikansk lovforslag som vil gi enkeltpersoner en føderal rett til å kontrollere sin egen visuelle likhet og stemme, slik at man kan slå ned på dem som lager og sprer ufrivillige deepfakes. Loven har unntak for parodi, nyheter og dokumentar. Den ble enstemmig godkjent av Senatets justiskomité 18. juni 2026, men er ennå ikke vedtatt som lov.

Blir AI-følgesvenner forbudt for barn? Et forslag fra senatorene Blumenthal og Hawley vil forby AI-chatbot-følgesvenner for mindreårige og hindre at chatboter utsetter barn for seksuelt eller skadelig innhold. Det ble fremmet av Senatets justiskomité, men må fortsatt gjennom hele Senatet og Representantenes hus før det eventuelt blir lov. Utfallet er usikkert i et valgår.

Gjelder disse amerikanske lovene i Norge? Nei, amerikansk lov gjelder ikke direkte i Norge, som har eget regelverk og er bundet av EUs AI-forordning. Men siden de store AI-selskapene er amerikanske, påvirker innstrammingene produktene og innstillingene norske brukere møter, fordi mange selskaper innfører strengere standarder globalt. For norske foreldre og skoler er debatten en god anledning til å vurdere hvilke tjenester barn bruker.