Første ankesak om AI-trening og «fair use»: Thomson Reuters mot Ross

Første ankesak om AI-trening og «fair use»: Thomson Reuters mot Ross

1. juni 2026 hørte en amerikansk ankedomstol, den tredje føderale appellretten, for første gang argumenter om hvorvidt det å trene AI på opphavsrettsbeskyttet materiale uten lisens er lovlig «fair use». Saken, Thomson Reuters mot Ross Intelligence, kan bli den første prinsipielle avklaringen fra et ankenivå og dermed legge føringer for hele AI-bransjen.

Hva «fair use» er, og hvorfor det er stridens kjerne

Fair use er et amerikansk rettslig prinsipp som tillater begrenset bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse, for eksempel til kritikk, forskning eller nyhetsformidling. Domstolene vurderer blant annet om bruken er «transformativ», altså om den skaper noe nytt og annerledes, og om den skader markedet for originalverket. I AI-sammenheng er spørsmålet om det å mate millioner av tekster inn i en modell for å trene den teller som slik lovlig bruk, eller som ulovlig kopiering.

Dette er selve nervepunktet i striden mellom AI-selskaper og innholdsskapere. Selskapene hevder at trening er transformativ og dermed lovlig; forfattere, forlag og medier hevder at verkene deres brukes uten samtykke og uten betaling. Utfallet avgjør i praksis om AI-leverandører kan bruke store mengder kreativt innhold til trening uten å innhente tillatelse fra dem som har laget det.

Hva som er avgjort så langt, og hva som gjenstår

Den viktigste avgjørelsen til nå kom i en annen sak: dommer Alsups kjennelse i Bartz mot Anthropic i juni 2025. Den slo fast et todelt prinsipp. AI-trening på opphavsrettsbeskyttede verk kan utgjøre fair use, men det å lagre piratkopier av de samme verkene gjør det ikke. Dette skillet er blitt rammeverket andre amerikanske AI-opphavsrettssaker nå navigerer etter.

Thomson Reuters mot Ross er likevel spesiell fordi den nå behandles på ankenivå. Tidligere avgjørelser har kommet fra førsteinstans-domstoler, hvis konklusjoner kan overprøves. En ankedomstol står høyere i systemet, og dens vurdering veier tyngre som presedens, altså som rettesnor for senere saker. Derfor følges denne saken tett, selv om den i seg selv handler om et juridisk søkeverktøy og ikke en av de store språkmodellene. Samtidig pågår den mer kjente saken mellom New York Times og OpenAI fortsatt, der retten også må ta stilling til fair use.

Hva dette betyr for norske lesere

Dette er amerikansk rett, og avgjørelsene gjelder ikke direkte i Norge, der opphavsrett reguleres av åndsverkloven og EU-regler. Men sakene er likevel relevante. De store AI-leverandørene er amerikanske, og hvordan de får lov til å trene modellene sine påvirker hvilke verktøy norske brukere får, og på hvilke vilkår. Et utfall i innholdsskapernes favør kan presse fram lisensavtaler og høyere priser; et utfall i selskapenes favør kan sementere dagens praksis.

For norske bedrifter og skapere er det praktiske rådet å følge med, men ikke handle i panikk. Bruk gjerne AI-verktøy i arbeidet, men vær bevisst på hvilke rettigheter du har til egne verk, og les vilkårene når du laster opp eget materiale i en tjeneste. Rettstilstanden er fortsatt i støpeskjeen, og det kloke er å holde seg oppdatert framfor å trekke bastante konklusjoner fra én enkelt dom.

«Den tredje føderale appellretten i USA hørte 11. juni 2026 muntlige argumenter i Thomson Reuters mot Ross Intelligence — den første ankebehandlingen av fair use i AI-trening. Den ledende avgjørelsen så langt er dommer Alsups kjennelse i Bartz mot Anthropic fra juni 2025, som slo fast at trening kan være fair use, men at lagring av piratkopier ikke er det.» — Oppsummert fra juridisk omtale hos Norton Rose Fulbright og bransjedekning, juni 2026 (nortonrosefulbright.com)

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr «fair use» i AI-sammenheng? Fair use er et amerikansk rettsprinsipp som tillater begrenset bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse, blant annet til forskning, kritikk og nyheter. I AI-sammenheng er spørsmålet om det å trene en modell på millioner av tekster uten lisens teller som slik lovlig bruk, eller som ulovlig kopiering. Domstolene vurderer særlig om bruken er transformativ og om den skader markedet for originalverkene.

Hvorfor er Thomson Reuters mot Ross viktig? Fordi den 11. juni 2026 ble den første saken om fair use i AI-trening som behandles på ankenivå i USA. Tidligere avgjørelser har kommet fra førsteinstans-domstoler. En ankedomstols vurdering veier tyngre som presedens, altså rettesnor for senere saker, og kan derfor legge føringer for hele AI-bransjen, selv om saken i seg selv gjelder et juridisk søkeverktøy.

Gjelder disse avgjørelsene i Norge? Nei, ikke direkte. Norsk opphavsrett reguleres av åndsverkloven og EU-regler, ikke amerikansk fair use. Men sakene er relevante fordi de store AI-leverandørene er amerikanske, og hvordan de får trene modellene sine påvirker hvilke verktøy norske brukere får og til hvilke vilkår. Det fornuftige er å følge utviklingen og være bevisst på rettighetene til egne verk når man bruker AI-tjenester.