AI i kriminalomsorgen digitalisering, maskinlæring og soning i 2026
Fra prediksjon av innsattsammensetning til kontantløse fengsler — kriminalomsorgen digitaliserer kjernevirksomheten, mens EUs AI-lov nærmer seg og setter rammer for høyrisikobruk.
AI i kriminalomsorgen: digitalisering, maskinlæring og soning i 2026
Kriminalomsorgen avslutter i 2026 sin IKT- og digitaliseringsstrategi for perioden 2022–2026, og kunstig intelligens er en uttalt del av planen. Strategien peker på maskinlæring, avansert dataanalyse og robotikk for å forbedre blant annet planlegging av soning. Samtidig nærmer EUs AI-lov seg, og setter strenge rammer for bruk i en sektor der mye vil regnes som høyrisiko.
Maskinlæring for å planlegge soning
I kriminalomsorgens digitaliseringsstrategi for 2022–2026 trekkes avanserte metoder for datainnsamling og analyse, maskinlæring, kunstig intelligens og robotikk fram som verktøy som skal styrke virksomheten. Et konkret bruksområde som nevnes, er å forbedre mulighetene for å forutsi sammensetningen av innsatte og domfelte.
I praksis handler dette om kapasitets- og ressursplanlegging. Hvis etaten bedre kan forutse hvor mange og hva slags soningsplasser som trengs framover — for eksempel fordelingen mellom høy- og lavsikkerhetsplasser, eller behov for tilrettelagte plasser — kan ressursene fordeles mer treffsikkert. Det er en form for analyse som ligner det vi ser i andre offentlige etater: prognoser som støtter planlegging, ikke automatiske avgjørelser om enkeltindivider.
«Kriminalomsorgen skal ta i bruk avanserte metoder for datainnsamling og analyse, maskinlæring, kunstig intelligens og robotikk for å forbedre mulighetene for å forutsi sammensetningen av innsatte og domfelte.» — Kriminalomsorgens IKT- og digitaliseringsstrategi 2022–2026
Kontantløse fengsler og fornying av arbeidsformer
En annen del av digitaliseringen er målet om kontantløse fengsler. Det handler om mer enn betalingsteknologi: kontanthåndtering i fengsel er en sikkerhets- og administrasjonsbyrde, og en digital løsning forenkler både drift og kontroll. Strategien beskriver digitalisering som å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre måten kriminalomsorgen jobber på — der noen oppgaver forsvinner, mens nye muligheter åpner seg for gjennomføring av straff og varetekt.
Tildelingsbrevet for 2026 understreker fortsatt vekt på digitaliseringstiltak og kompetanseutvikling. Det er verdt å merke seg at kriminalomsorgen, som mange andre offentlige etater, må bygge intern kompetanse parallelt med at teknologien tas i bruk. Uten ansatte som forstår modellenes muligheter og begrensninger, blir verktøyene enten ubrukte eller brukt feil.
EUs AI-lov og høyrisiko i justissektoren
Den store rammefaktoren framover er regelverket. Et forslag til ny AI-lovgivning ble sendt på høring sommeren 2025, og AI-forordningen ventes å gjelde i Norge fra august 2026, implementert i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
For justissektoren er dette spesielt relevant. AI-loven peker ut bruk innenfor rettshåndhevelse og strafferettspleie som typiske høyrisikoområder, med strenge krav til menneskelig tilsyn, dokumentasjon og åpenhet. Systemer som vurderer risiko knyttet til enkeltpersoner, er underlagt særlig oppmerksomhet nettopp fordi konsekvensene for den enkelte kan være inngripende. For kriminalomsorgen betyr det at ambisjonene om maskinlæring må balanseres mot tunge krav til rettssikkerhet — og at skillet mellom aggregerte prognoser og vurderinger av enkeltindivider blir avgjørende.
Ofte stilte spørsmål
Bruker kriminalomsorgen kunstig intelligens?
Kriminalomsorgens digitaliseringsstrategi for 2022–2026 peker på maskinlæring og avansert dataanalyse, blant annet for å forutsi sammensetningen av innsatte og domfelte og dermed forbedre planlegging av soningskapasitet.
Hva betyr kontantløse fengsler?
Kontantløse fengsler innebærer at kontanthåndtering erstattes av digitale betalingsløsninger. Det reduserer en sikkerhets- og administrasjonsbyrde og er en del av kriminalomsorgens bredere digitaliseringsstrategi.
Hvordan påvirker EUs AI-lov justissektoren?
EUs AI-lov peker ut rettshåndhevelse og strafferettspleie som høyrisikoområder, med strenge krav til menneskelig tilsyn, dokumentasjon og åpenhet. Forordningen ventes å gjelde i Norge fra august 2026.
``json { "@context": "https://schema.org", "@type": "FAQPage", "mainEntity": [ { "@type": "Question", "name": "Bruker kriminalomsorgen kunstig intelligens?", "acceptedAnswer": { "@type": "Answer", "text": "Kriminalomsorgens digitaliseringsstrategi for 2022–2026 peker på maskinlæring og avansert dataanalyse, blant annet for å forutsi sammensetningen av innsatte og domfelte og dermed forbedre planlegging av soningskapasitet." } }, { "@type": "Question", "name": "Hva betyr kontantløse fengsler?", "acceptedAnswer": { "@type": "Answer", "text": "Kontantløse fengsler innebærer at kontanthåndtering erstattes av digitale betalingsløsninger. Det reduserer en sikkerhets- og administrasjonsbyrde og er en del av kriminalomsorgens bredere digitaliseringsstrategi." } }, { "@type": "Question", "name": "Hvordan påvirker EUs AI-lov justissektoren?", "acceptedAnswer": { "@type": "Answer", "text": "EUs AI-lov peker ut rettshåndhevelse og strafferettspleie som høyrisikoområder, med strenge krav til menneskelig tilsyn, dokumentasjon og åpenhet. Forordningen ventes å gjelde i Norge fra august 2026." } } ] } ``
Slik vurderer vi
Vi baserer innholdet på offisielle priser, leverandørenes egne sider og uavhengige kilder, oppdatert løpende. Vi tjener provisjon på enkelte lenker, men det påvirker ikke vurderingen.