AI-boble 2026? de sirkulære avtalene som bekymrer investorene

AI-boble 2026? De sirkulære avtalene som bekymrer investorene

I 2026 planlegger Amazon, Google, Microsoft og Meta å bruke til sammen 725 milliarder dollar på AI-infrastruktur, mens OpenAI og Anthropic har årlige inntekter på rundt henholdsvis 25 og 19 milliarder dollar. Gapet mellom investering og inntjening, kombinert med et nett av sirkulære avtaler mellom de samme selskapene, har utløst seriøse advarsler om en mulig AI-boble.

Hva «sirkulære avtaler» betyr

En sirkulær avtale er en finansiell konstruksjon der de samme selskapene opptrer som både leverandør, kunde, investor og garantist for hverandre. Pengene beveger seg i en sløyfe der det kan være vanskelig å se hvor mye reell, ny etterspørsel som faktisk skapes, og hvor mye som bare er de samme kronene som sirkulerer mellom et knippe aktører.

Det tydeligste eksempelet i 2026 er forholdet mellom Nvidia og OpenAI. Nvidia investerer opptil 100 milliarder dollar i OpenAI. OpenAI bruker denne kapitalen til å bygge datasentre, som fylles med Nvidia-brikker. Resultatet er at OpenAI får kontanter til å vokse, mens Nvidia er garantert å være leverandøren av maskinvaren til nettopp den veksten. Pengene går i ring.

Lignende mønstre finnes mellom Microsoft og OpenAI, der Microsoft både investerer i, leverer skytjenester til og kjøper teknologi fra selskapet. En liten håndfull gigantselskaper — Microsoft, Nvidia, Amazon, Meta, Google, OpenAI og Anthropic — opptrer samtidig i alle rollene. Kritikerne påpeker at dette ligner ubehagelig på leverandørfinansieringen som preget sluttfasen av dotcom-boblen rundt år 2000.

Tallene som skaper bekymring

Størrelsen på investeringene er det som gjør debatten alvorlig. Anslaget for hva de fire største skytjenesteleverandørene vil bruke på AI-infrastruktur i 2026 steg fra rundt 610 milliarder dollar i februar til 725 milliarder dollar senere på året. Dette er kapitalutgifter på et nivå som krever enorm fremtidig inntjening for å forsvares.

Problemet er at inntektene ligger langt under. Med OpenAI på rundt 25 milliarder og Anthropic på rundt 19 milliarder dollar i annualisert omsetning, er det et betydelig gap mellom de billionene som investeres i infrastruktur og de pengene tjenestene faktisk tjener inn i dag. For at regnestykket skal gå opp, må etterspørselen vokse dramatisk i årene som kommer.

Risikoen med de sirkulære avtalene er at de kan skape skjeve insentiver og forstørre tapene dersom etterspørselen etter AI ikke innfrir dagens høye forventninger. Når aktørene er så tett sammenvevd, beskrives sektoren som en synkronisert maskin: OpenAI driver Microsofts forbruk, Microsoft driver Nvidias ordrer, og bremser én node opp, bremser alle.

Tegn på sårbarhet

Det er allerede tegn til at veksten ikke er ubegrenset. OpenAI nådde ifølge rapporter ikke sitt interne mål om én milliard ukentlige aktive brukere og bommet også på inntektsmålene for 2025. Selskapets finansdirektør Sarah Friar har åpent advart om at de kanskje ikke vil kunne betale for fremtidige avtaler om regnekraft. Da OpenAIs egen finanssjef sier dette høyt, lyttes det.

Det betyr ikke at AI er verdiløst eller at all investering er bortkastet. Mange peker på at selv om det skulle komme en korreksjon, kan den underliggende teknologien fortsatt være transformativ på lengre sikt — akkurat som internett overlevde dotcom-krakket og deretter formet økonomien dypt. Spørsmålet handler mer om timing, pris og hvilke aktører som overlever en eventuell innstramming.

Hva norske aktører bør merke seg

For norske bedrifter og investorer er hovedlærdommen edruelighet. En stor andel av AI-tjenestene norske virksomheter bruker, leveres av nettopp de selskapene som inngår i disse sirkulære strukturene. Skulle finansieringen stramme til, kan det påvirke priser, tilgjengelighet og hvilke tjenester som videreføres.

Samtidig er det grunn til å skille mellom finansiell bobledynamikk og praktisk nytteverdi. Et verktøy som sparer en bedrift for reell tid og kostnad, er verdifullt uavhengig av hva aksjekursene til de største aktørene gjør. Den fornuftige tilnærmingen er å bygge på AI der det gir konkret avkastning her og nå, og unngå å låse seg fast i langsiktige avhengigheter til enkeltleverandører hvis økonomi er usikker.

«Risikoen med disse sirkulære avtalene er at de kan skape skjeve insentiver som kan lede til dårlige beslutninger og forstørre tapene dersom etterspørselen etter AI ikke matcher dagens høye forventninger.» — INSEAD Knowledge / Man Group

Ofte stilte spørsmål

Er vi i en AI-boble i 2026?

Det er omdiskutert. Flere analytikere advarer om bobletendenser fordi tech-gigantene planlegger å bruke 725 milliarder dollar på AI-infrastruktur i 2026, mens selskaper som OpenAI og Anthropic har langt lavere inntekter. Andre mener teknologien er reelt transformativ og at en eventuell korreksjon ikke fjerner den underliggende verdien, slik internett overlevde dotcom-krakket.

Hva er sirkulære avtaler i AI-bransjen?

Sirkulære avtaler er konstruksjoner der de samme selskapene er både leverandør, kunde og investor for hverandre. For eksempel investerer Nvidia i OpenAI, som bruker pengene til å kjøpe Nvidia-brikker. Kritikerne mener slike sløyfer gjør det vanskelig å se hvor mye reell, ny etterspørsel som skapes, og minner om dotcom-boblens leverandørfinansiering.

Hva bør norske bedrifter gjøre med tanke på en mulig AI-boble?

Vær edruelig og praktisk. Bygg på AI der det gir konkret, målbar avkastning her og nå, fremfor å satse på fremtidige løfter. Unngå å låse deg fast i langsiktige avhengigheter til enkeltleverandører med usikker økonomi, og husk at et verktøy som sparer reell tid og kostnad er verdifullt uavhengig av aksjekursene til de største aktørene.

``json { "@context": "https://schema.org", "@type": "FAQPage", "mainEntity": [ { "@type": "Question", "name": "Er vi i en AI-boble i 2026?", "acceptedAnswer": { "@type": "Answer", "text": "Det er omdiskutert. Flere analytikere advarer om bobletendenser fordi tech-gigantene planlegger å bruke 725 milliarder dollar på AI-infrastruktur i 2026, mens selskaper som OpenAI og Anthropic har langt lavere inntekter. Andre mener teknologien er reelt transformativ og at en eventuell korreksjon ikke fjerner den underliggende verdien, slik internett overlevde dotcom-krakket." } }, { "@type": "Question", "name": "Hva er sirkulære avtaler i AI-bransjen?", "acceptedAnswer": { "@type": "Answer", "text": "Sirkulære avtaler er konstruksjoner der de samme selskapene er både leverandør, kunde og investor for hverandre. For eksempel investerer Nvidia i OpenAI, som bruker pengene til å kjøpe Nvidia-brikker. Kritikerne mener slike sløyfer gjør det vanskelig å se hvor mye reell, ny etterspørsel som skapes, og minner om dotcom-boblens leverandørfinansiering." } }, { "@type": "Question", "name": "Hva bør norske bedrifter gjøre med tanke på en mulig AI-boble?", "acceptedAnswer": { "@type": "Answer", "text": "Vær edruelig og praktisk. Bygg på AI der det gir konkret, målbar avkastning her og nå, fremfor å satse på fremtidige løfter. Unngå å låse deg fast i langsiktige avhengigheter til enkeltleverandører med usikker økonomi, og husk at et verktøy som sparer reell tid og kostnad er verdifullt uavhengig av aksjekursene til de største aktørene." } } ] } ``